Fakta om Labrador Retriever

Fakta om

LABRADOR RETRIEVER

Labrador retriever har en kraftig og muskuløs rektangulær kropp med bred rygg. Den er en stor og meget energisk hunderase. Skallen er forholdsvis bred, ørene hengende og forholdsvis bredt ansatt, og halen kraftig ved roten og middels lang. Labradorens pels er veldig karakterisk for rasen; den skal være kort og meget tett uten bølger eller faner. Den består av to lag, dekkpelsen er vannavstøtende og kjennes forholdsvis hard ut, underullen er værisolerende og myk. Pelsfargen er ensfarget sort, lever-/sjokoladebrun eller gul. Gulfargen kan variere fra kremfarget til nærmest reverød. En liten hvit flekk i brystet er tillatt.

 

Hannene blir gjerne 56–57 cm i skulderhøyde, mens tispene blir 54–56 cm høye. Vekten varierer gjerne fra ca. 25–35 kg, avhengig av kjønn og type.

Bruksområde:

 

Labradoren er en svært allsidig hunderase, som har blitt meget populær på grunn av sitt vennlige og stødige vesen. Den er en glimrende familiehund, men den er også en meget attraktiv brukshund. Rasen blir også mye benyttet som førerhund for blinde og svaksynte, hjelpehund og terapihund.
Labradoren har en meget godt utviklet luktesans. Rasen benyttes derfor ofte som tjenestehund, for eksempel som narkotikahund og ettersøkshund.

Lynne og væremåte:

 

Labradoren ser alltid ut til å være blid og fornøyd. Den har et rolig, men svært energisk vesen og er kjent for å være svært menneskekjær. De kan være veldig aktive og er kjent for å bite som valp, men vil bli behagelige som en voksen hund. Rasen regnes også inn blant de hunderasene som har størst forutsetninger for å bli en god og stødig familiehund for en barnefamilie. Rasen er kjent for å være glad i mat og trenger en god del mosjon for å trives og ikke bli overvektig. Som sådan trenger den også psykiske utfordringer for å bli en harmonisk hund.

Annet:

 

Rasen er gjerne svært glad i vann og blir ofte dyktige svømmere. Dessverre er de også dyktige på sølepytter og slikt, så man må regne med litt renhold.
Rasen er arvelig disponert for hofteleddsdysplasi (HD) og albuleddsartrose (AA). Mange mener også at rasen er arvelig disponert for fedme. Ørebetennelse og øreeksem forekommer også, gjerne av at labradoren er så glad i vann.